JO...Y TO THE WORLD

Midt i høyeste julen, nærmere bestemt 2.juledag fikk jeg en idè om å sy kjole til 3.juledag. Jada, det er akkurat slikt jeg kan komme på fordi det er humøret på den bestemte dagen som bestemmer hva jeg vil ha på. Humøret var nok godt, for jeg fant ut at den skulle være knall rød med teksten "Joy to the world" på baksiden. Men det var før jeg fant ut at symaskinen slett ikke likte min nye ide med papir som stabilisering for å få bokstavene fine:

Faktisk ble humøret ganske dårlig da maskinen begynte å sy på stedet hvil med masse kluss allerede etter den andre bokstaven. Da var klokka to om natta og jeg hadde max sylyst. Men så stod jeg altså fast og ytterst til venstre på kjolen stod det: 

 JO

Nei, det var kanskje ikke det jeg hadde planlagt, gå rundt på festen 3.juledag med JO på kjolen! Det hadde sikkert også vært høyst upassende i ei bygd der folks fantasi er høyst utviklet. Så da gikk prosjektet fra planlagt til skrinlagt.

Men det bød seg atter en anledning til å lufte det gode humøret i januar og kjolen ble tatt opp fra skrinet og sydd  ferdig. For med ny nål for hver andre bokstav fikk jeg til slutt den ønskede teksten.

 Det papiret jeg brukte bak bokstavene var ikke så enkelt å få av, så jeg laget et langt opplegg som det ble gjemt inni.; noe som viste seg å ikke være det lureste. Jeg tok meg til og med bryet å lære meg "usynlig faldsøm" (sa hun - aldri så lite glad for at hun slipper å legge opp dressbukser for hånd mer.) 

Og om jeg skal si det selv så ble det en ganske morsom kjole.  Den minner aldri så lite om sånne myke tøyleker babyene får, slike som lager lyd når man klemmer på dem!

Jerseytunika til dukke og dukkemamma

På våre litt for sjeldne byturer har vi nå et fast stoppested hos "Stoff & Stil". Mor i huset føler det er julaften hver gang og studerer hylle etter hylle i et veldig sakte tempo mens hun tenker ut ting hun kan ( ja kan - ikke nødvendigvis kommer til å) sy noe fint av. Dette er av og til en prøvelse for den av barna som er så "heldige" å få være med, vi ender derfor oftest opp med noen ekstra meter av et ønskestoff til slutt.

Den første gangen endte vi opp med den tykkeste mykeste grønne fleecen med hvite dotter på. Jammen skal jeg si dotter; etter å ha klippet og sydd litt i den var det også julestemning på kjøkkenet. Et lag av fleecedotter var regelrett over alt. Jeg hadde selvfølgelig brukt rullekniv istedenfor saks.... det gjør jeg ikke igjen for å si det sånn. En vaskebøtte senere hadde sønnen derimot verdens mykeste fleecepledd og var strålende fornøyd.

Ved en annen anledning valgte dukkemamma dette jerseystoffet med aper på som skulle bli tunika. Det ble det til både dukken og henne selv. Og jada, jeg har faldet den etter bildet ble tatt:-D

Sånn, nå tror jeg nesten at jeg har samvittighet til en bytur til snart:.. mer skulle det ikke til..

En søm her og en søm der..

Nå har det seg slik at jeg faktisk har sydd en søm i ny og ne, ikke mer, ikke mindre.. Noen prosjekter blir faktisk også ferdige! At kapasiteten kun tillater en liten systund i ny og ne er ikke stort å gjøre med. Man rekker akkurat å få fram sysakene og sy en søm eller to før et nytt måltid skal tilberedes eller lekser skal gjøres ved det samme bordet. Jeg følte på en måte at sysakene måtte vike fra stua i julen.

Noen små kjoler til små damer:

En stk julegave ferdig kl 0200 natt til julaften... Svart chenille med hjerte foran og bak, mønster fra Ottobre.

En stk julekjole ferdig faktisk før jul..... rød fleece men i samme stil og mønster. Litjtøtta har selv tegnet hjertet på denne. Det viste seg at fleece var det absolutt riktige valg for brukskjole denne jula, temperaturen lå mellom 20 og 30 minus i dag etter dag! Da var det herlig å sitte inne med "Prøysens jul" og nyte julefreden.

Og en voksenkjole som ble til i nyttårshelgen:

Endelig ble det kjole av kokt ull fra Sydilla i kista. Den ble veldig varm, men regner med det også i 2011 blir kalde dager der en slik kan gjøre nytten. Hjertet er i lilla chenille og på grunn av at symaskina streiket litt underveis og kanten ble stygg har den også en blondekant rundt. Utrolig bra for samvittigheten at jeg av og til får bruk for et voksende stoff- og blondelager jeg brenner litt inne med.