Den som tror på nissen venter ikke forgjeves..

9.februar skrev frk "Liksomanonym" på bloggen min at hun faktisk tror på nissen og at det kan bli en kjole på henne.. hun var faktisk også av de få som trodde på akkurat dette. Disse halvferdige prosjektene har hatt tilhold i pent merkede poser i kista i alle disse månedene, bare avbrutt av noen lufteturer rundt i stua for så å bli lagt uendret tilbake i kista. Nå er det straks 10 måneder senere og nissekjolen er ferdig!!

Nattens dronning som i sin fantasi trodde hun skulle få til noe kjoleproduksjon ble ganske enkelt syk og svak og dårlig både øverst, foran og bak. Da tar gjerne ting litt evt mye lenger tid enn planlagt. Evt fryktelig mye lenger tid. Heretter tenker hun ikke annonsere at hun har begynt på noen nye prosjekter. Hun nevner i alle fall ikke at hun ble så ivrig i helgen at hun klipte tre nye kjoler...

Enjoykjolen

Plutselig - Nattens dronning på sybanen igjen - i det minste bittelitt. Nå er jeg omsider ferdig med en til av mine uferdige kjoler fra i fjor:-D  Selve kjolen sydde jeg i mars og strikket både hals og kvarer i patentstrikk under OL. Problemet oppstod da jeg skulle sy dem på kjolen hvilket jeg løste veldig genialt: Jeg sendte hele posen til min kjære tante med et sterkt ønske om hjelp. Da jeg kom hjem fra et kurs et par dager etter hang kjolen på døra med strikkingen ferdig påsatt. Hun trodde kanskje at jeg var veldig ivrig på å bli ferdig... 

Veldig ivrig var jeg ikke, så siden jeg aldri fant noe petrolblått stoff å behjerte kjolen med ble den liggende i posen sin.

Men nå i høst var Stoff og Stil overfylt av petrolblått stoff og da handlet jeg selvsagt mer enn jeg hadde bruk for. 

Endelig har jeg nå heklet på kanter og sydd på hjerte med teksten:

"Enjoy the little things in life..

 for one day you`ll realize

they were the big things"

Så nå er jeg blid som ei lerke og har bare 3 uferdige igjen...hvorav en i størrelse XXL i tilfelle noen har lyst på den.. rød fleece.

UKM-kjolen

Jeg fikk gleden av å være med en busslast ungdommer på fylkesmønstring i UKM, Ungdommens kulturmønstring helgen. Siden sydilla har rammet meg  (bortsett fra et lite OL-avbrudd med strikking) så passet dette perfekt som påskudd for å sy kjole av det knallgrønne ullfiltstoffet som jeg endelig fikk tak i via snille tante Pippi. Hvem ellers sender SMS "Jeg er på Stoff og Stil, er det noe du skal ha?" Da grep jeg muligheten til å få tak i det jeg var på jakt etter da jeg kom hjem med myyye annet uplanlagt...

Grønnfargen stemmer iallfall litt med det som er på UKM-logoen. Etter første prøving fikk jeg dommen fra min sønn på 10: "Skal jeg være helt ærlig mamma? Den fargen på kjolen var helt WÆÆÆK til deg!"

Derfor ble vi enige om at lilla kunne redde situasjonen litt:-) Derfor et lilla hjerte i fronten. Bak skulle jeg applikere på UKM-bokstavene i lilla (alt for fred i heimen), men fikk et meget godt råd fra Marit superkreativ: Tråkle den på løst slik at du slipper vandre rundt med den til evig tid!

God idè var det, så bokstavene ble sydd løst på en stoffbit i grønt, deretter tråklet på kjolen. Akkurat da jeg festet siste bokstav sviktet symaskina, snakker om god timing! Nå som kjolen har fått status som UKM-kjolen er det vel fare for at jeg bare vil ha den logoen på. Men mulig jeg applikerer noe annet bak stofflappen slik at jeg kan tråkle på UKM etter behov. 

UKM er iallfall en utrolig flott arena hvor det avles mye kreativitet innenfor alle sjangre. Bare så det er sagt!!! Jeg gleder meg allerede til neste år..

Nattens dronnings fashion

Kjolefabrikk er under planlegging - PS planlegging!!!
Stua er gjort om til systue og stoff og halvferdige kjoler henger rundt om kring. Ja det minner nok om en hjemmegjort kjolefabrikk uten særlig god styring for de som kommer utenfra. Inne i planleggerhodet mitt finnes den et sted i en herlig framtid.

En litt dårlig begynnelse må jeg si "fabrikkdriften" fikk etter at jeg kjøpte metervis med et grått jogge(!)stoff jeg absolutt IKKE kan tenke meg verken å jogge eller jobbe i. Det bare fordi jeg lot meg påvirke av selgeren til å ta dette aller mest populære stoffet framfor det knallgrønne ullstoffet jeg hadde planlagt å sy meg kjole av.

Ikke nok med det: Den samme hyggelige selgeren syntes jeg trengte et større mønster enn jeg selv mente å kjøpe...stønn...jeg måtte vel kanskje innrømme at jeg muligens må bytte størrelse etter alle disse år? Så etter at selgeren fikk "bevist" det hele med å trekke målebånd både her og både der gav jeg etter også for det innspillet. Ikke skjønner jeg hva som gikk av meg den dagen....

Etter å ha sjekket alle sentrale mål på mønsteret som lengde og armlengde, gikk jeg altså i gang, bare for å oppdage at det var ett mål jeg ikke hadde sjekket: SKULDERBREDDEN! Nå er jeg ikke akkurat av dem som ble født med noe så praktisk som skuldre, derfor var det jo ekstra dumt av meg. ..

Og da 10-åringen fikk se meg i resultatet neste dag sa han bare; "Å, mamma - har du sydd deg nattkjole?" Det utsagnet sier egentlig det meste om både stoff og stil på kreasjonen.

Men jeg gir jo ikke opp og med friskt mot brukte jeg en haug trådsneller som fargebarometer i håp om at en varm fargeklatt kunne redde det triste resultatet. Den grå tynne stripen, ja det er forresten hovedstoffet/joggestoffet. På pent heter det chenille og er vel sant å si et vakkert stoff for dem som liker fargen:-)

Nå jobbes det iherdig med opptil flere nye kombinasjone av nye og gamle mønster, ett nytt kjoleutkast er sydd og nå skal jeg snart sy meg en ny i et for meg mer passende stoff! Knallgrønn ullfilt kom nemlig på døren fra min kjære kreative tante som helt uten problemer skjønte hvilket jeg ønsket meg.

Til så lenge har jeg to halvferdige grå chenillekjoler i kolleksjonen.....dessuten har jeg fått min første bestilling på en rød kjole - tegnet og forklart under dagens hyggelige kursdag. Med andre

ord er det noen som tror på nissen!

Jeg derimot er en realistisk sjel og vet at det kan ta sin tid før jeg kommer i mål. Dessuten er jeg sikker på at Maggie Wonka har øvd lenge og vel før hun gikk ut på markedet med kreasjonenene sine..... og for at jeg ikke skal bli helt "i beit for" kjoler gikk jeg til innkjøp av denne:-) Trøsteshopping tenker jeg vi kaller det, men fornøyd ble jeg. Dessuten var det denne og bloggen til Elin som fikk meg til å ta frem symaskinen igjen etter årsvis med hviletid.

Takk takk - jeg er i gang!!